Stemninga på Alfheim

//Stemninga på Alfheim

Stemninga på Alfheim

Skrevet av Adrian B. Pedersen basert på innspill i Isbergets forrige styremøte 4. september.

Som fotballsupportere flest er vi i Isberget ofte, og med rette, opptatt av å evaluere lagets prestasjoner både i positivt og negativt perspektiv. Det ligger i vår natur å analysere, betrakte og gi respons på det som foregår ute på gressmatta. Samtidig er det viktig at vi som supportere også evaluerer oss sjøl og hva vi bidrar med. Sagt med andre ord; å være TIL- supporter gjør at man kan forvente og i henhold til noen rammer også kreve. Samtidig betinger det også at man er sitt eget ansvar bevisst både i medgang såvel som motgang. Det er et unektelig faktum at stemninga på Alfheim de siste årene mildt sagt ikke har vært helt den samme som i gode, gamle dager.

Foto: video.eurosport.no

Man kan spørre seg hvorfor det ramsalt ropes «jobbe, jobbe, jobbe» med den minste antydning til motgang. Ikke minst blir det merkelig og til dels komisk når TIL- spillerne i virkeligheta jobber strømpene og shortsene av seg, og mange ganger skjer det når Gutan faktisk spiller bra også. Hvor mange av oss hadde godtatt en jobbverdag der man til stadighet opplevde at et kor stod og ropte «jobbe, jobbe, jobbe» i ørene våre, mens vi egentlig jobba som bare juling og så febrilsk at svetta rant? I grunn kvalifiserer det egentlig til å kontakte en karikaturtegner.
Tenk om en lege som utførte en hjerteoperasjon måtte høre et iltert «jobbe, jobbe, jobbe» med den minste antydning til komplikasjoner. Eller om en skolelærer allerede før han hadde løfta krittet for å skrive på tavla fikk servert et rungende «jobbe, jobbe, jobbe» fra klassen sin. Det blir litt diffust, gjør det ikke?

Nå er det en gang sånn at vi ikke er bortskjemte i forhold til akustikk på A- feltet. På noen stadioner og noen stadionområder blir lyden lettere borte enn andre. Nå kommer Isberget til å bli stående på det nevnte feltet i overskuelig framtidig, men det er dog en aktuell problemstilling som blir tatt på alvor i styret og diskuteres. Det er dog viktig at vi som supporterklubb ser på hva vi kan gjøre her og nå, og her og nå kan vi bli bedre på kommunikasjon med hverandre. Det kommer tilbakemeldinger på at det som blir sunget på de nederste radene ofte ikke når opp til de øverste radene. Da må vi spørre oss om hvorfor det er sånn. Kan det være at for mange skal rope vidt forskjellige ting på ei og samme tid? Kan vi få lyden til å bære bedre oppover feltet dersom flere til enhver tid er med på en felles sang?
I sommer har det blitt prøvd å spre forsangere utover A- feltet og inntrykket var at det er noe som kan dyrkes videre. Noen av oss vil selvfølgelig stå i nærheta av hverandre for å samkjørt styre oppstart av sanger og tempo underveis. Samtidig vil det forhåpentligvis over tid gi resultater å ha spredt ut noen i hver krik og krok.

Det er også en del ungdommer som stiller opp på mer eller mindre hver kamp som fortjener ros for å bruke stemmen mye for å støtte TIL. Disse gjør samtidig en viktig innsats for Isberget og kan være forsangere for framtida. Det blir lagt merke til av styret, og kanskje burde de inkluderes enda mer. Kanskje kan noen av dem være med å bidra som forsangere allerede når TIL tar mot Stabæk på søndag. Man må ikke være grå i håret eller være rundt overgangsalderen for å være kvalifisert som forsanger, og det er utelukkende positivt at vi har ungdommer i rekkene våre som i massevis er med på å dra lasset.
Samtidig er det et faktum at mange i lange perioder lar være å synge sjøl på de enkleste sangene. Ofte skal det ikke mer enn ei feilpasning til eller at motstanderen bryter spillet til TIL. Det er trist å høre at det skal så lite til før laget risikerer å få slengt etter seg at «de er sjitdårlige», og det er for ordens skyld ingen overdrivelse. Ikke minst daler stemninga når TIL ligger under. Det virker nesten som om kampen er over for mange da, og seinest mot Glimt fikk ikke Gutan noe i nærheta av den støtta de trengte når de kjempa i motbakke særlig i andreomgang. I selveste Slaget om Nord Norge.

Et anna moment som kan være med på å løfte stemninga på Alfheim er om flere velger å bli til kampene er ferdigspilt. Stadig vekk er det mange som velger å forlate tribunen før siste fløytesignal enten kampen er avgjort eller ikke. Alle som blir stående igjen for å støtte laget til siste fløytesignal veit hvor irriterende det er å få boblejakker stappa opp i kjeften når man etter beste evne forsøker å synge heseblesende til krampa tar en. Det blir som om noen rømmer fra en familiemiddag før alle er ferdig å spise, gir en svær klem til alle som fortsatt putter mat i gommene og sier «hadet», men samtidig gir blaffen i å takke for maten. Så vær så snill å bli til kampen er ferdig. Dersom du på toppen av dele står litt ekstra så får med deg at Simo Valakari og de fleste spillerne ønsker å komme å takke deg etterpå samtidig som du styrker samholdet med dine medsupportere heller enn å irritere dem. Som det så fornuftig har blitt sagt; man skal ikke forlate en pint øl før den er drukket opp, og man skal ikke forlate en fotballkamp før den der ferdig spilt.

Foto: m.til.no

La dettte være en oppfordring til å bidra så mye som mulig til det som er det felles målet til vær og en av oss, nemlig å støtte TIL i tjukt og tynt. Når alt kommer til stykket er motiviasjonen til forhåpentligvis alle som møter opp på Alfheim, med unntak av bortefansen, at man ønsker at det røde og hvite laget i våre hjerter skal gjøre det bra, og det uavhengig av seiersrekker, tapsrekker og tabellposisjon. Det er viktig at alle som kan kommer på stadion på søndag og videre framover og blir værende hele kampen ut. Bruk den stemmen du har til å synge. Det gjør ikke noe om den er litt sur og det lugger her og der. Det som er viktig er at vi sammen lager en stemning. Husk at du ikke har ropt heia TIL lenge nok før du må hive etter pusten.

2018-09-15T12:46:23+00:0015. september 2018|Nyheter|