Isberget og Forza i Bodø i 2018. Foto: Rune Robertsen/iTromsø

Så er vi her igjen. 1 år etter en fantastisk 16. mai i Bodø med seier og en haug fantastiske euforier gjennom kroppen. Som en kjent nordnorsk fotballpersonlighet sa i sin tid, «Det e det beste æ har opplevd med buksan på». Undertegnede kan stemme med på den når man tenker tilbake til den kvelden. Fotballens nasjonaldag sies det. Vel, med fare for å bli beskyldt for å være landssviker, dette er min nasjonaldag, ikke dagen etter.

Tidligere år!

Jeg har tidligere skrevet mange artikler, eller kronikker om akkurat «Slaget om Nord-Norge» på flere flater, men der de artiklene har gått mest på å snakke ned Glimt og fyre opp TIL så føler jeg at i år må man ta en annen innfallsvinkel.

Siden sesongstarten sent i mars der man dro med seg 3 deilige overtidspoeng borte mot Ranheim har det vært det vært mange tunge stunder med 3 hjemmetap og blant annet tap nesten 7 minutter på overtid i Kristiansund. Ja, ting har rett og slett ikke gått på skinner. Vi har vel, som folk på Østlandet ville sagt, vært som VY.

Onni Valakari har akkurat sikra den eneste seieren i 2019 og feirer med lagkamerater. Foto: Nettavisen/NTB.

Meninger her og der.

I sosiale medier flyter det over av sinne og usaklighet, mens vi som supportere stort sett bare har hatt det vondt. Mediesjef i TIL, Nils-Jarle Sætre sa det passende i en kronikk her om dagen i «NordNorsk debatt» hos avisa Nordlys «det er bare fotball, det er pisspreik»

Og jeg må si meg enig med Nils-Jarle. Det er ikke bare fotball. For mange av oss er det livet, ja, det er kanskje det som definerer livet. Jeg er blant de sistnevnte. Jeg jubler innvendig i dagesvis etter seier, jeg er surere enn enn muglet sitron i dagesvis etter tap. Det er jævlig bra jeg ikke er spiller, jeg hadde aldri hatt hodet på rett plass. Simo Valakari og Svein-Morten Johansen måtte ha ansatt fulltids psykolog for å passe på meg.

Og det fører meg over rett på min neste tanke. Når vi har det så vondt, hva i alle dager tror dere spillere og ledere har? Å ikke få det til i jobben sin er en ting, å ofre kroppen fra hodet og ned, å knuse sin egen mentalitet og føle at man er ræva uansett hva man gjør. Og på toppen av det hele så skal man kjeftes huden full av supportere eller «såkalte fotballinteresserte» som knapt vet hvordan man åpner en pakke kjeks, ei vet hva fotball er.

Foto: Isberget/Tromsø Idrettslag

Tromsø IL og Isberget Supporterklubb.

De siste årene har som de fleste vet jeg personlig vært igjennom det man kan kalle himmel og helvete. Det som reddet meg var det fantastiske miljøet i Isberget Supporterklubb og Tromsø IL. Dette er de tingene i livet som identifiserer meg. Jeg er villig til å blø, ja kanskje dø for supportermiljøet og aller mest klubben.

Foto: Isberget

Jeg har vært ekstremt privilegert og ekstremt heldig nok til å få komme på innsiden av klubben, føle på miljøer og temperaturen. Spillere som ikke lenger er i klubben, Ja Gjermund og Christian, dere vet hvem dere er. Svein-Morten, Lars Petter, Nils-Jarle og Simo tok meg inn under sine vinger når jeg følte meg totalt ferdig.

Alf Edvard, Rita, Leif Kristian, Ruben, Thore, Willy, Laila, Toril, Marius, Adrian, Magne, Margret og alle dere andre. Dere er hjertet i vårt miljø, dere er er fantastiske mennesker med en enorm lidenskap, aldri glem det. Og til dere som savnes å nevnes ved navn her, jeg har ikke glemt dere, men jeg klarer ikke nevne alle 400 fantastiske medlemmer her. Dere er alle glitrende supportere som elsker Tromsø IL og jeg elsker å være med dere.

Nils-Jarle Saetre. Foto: Møre-Nytt

Og vet dere hva, klubben elsker dere mer enn de klarer å uttrykke! La oss være storsinnet nok til å innrømme at dette gjelder også Forza Tromsø med Morten i spissen.

Og så må vi alle slutte å snakke om klubben som vrak og spillere som søppel. Vi SKAL elske de på samme måte tilbake.

Så, det er NÅ, og ikke neste år i klubbens jubileumsår vi skal stå fram. Stå i stormen som folk nordfra gjør. Det starter 16 mai og skal stå på til sent, sent i november. La oss vise hvem vi er, det starter med meg. La oss vise at vi elsker Tromsø IL like mye som vinteren elsker mai måned i Tromsø, Ja la oss vise at Balsfjordvinden på sitt verste egentlig er en kompis vi er glad i, på samme måte som vi er glad i klubben.

For som Nils-Jarle sa i sin kronikk om klubben. «Vi bærer drakten med stolthet», ja mine medsupportere, det må vi og vise at vi gjør!! For vi gjør vel det?

KAMPEN.

Men okey mine med-fans, dette begynner å bli litt langt nå, men litt kamp-snakk må vi få til vel?

Alle som var i Bodø i fjor, alle som var i Tromsø og kjente koket i byen den kvelden etter at vi vant i «Vindhollet» vet hvor helt enormt mye dette betyr.

Det er en av tidenes supporterdager for min del. Fra vi som var med Isbergets charter troppa opp på Langnes til utpå natta en gang var det en helt sinnsyk dag. Det å knuse tannbørstene, vel, jeg vet ikke om det er tannbørster igjen sånn sett der nede, de kan jo ha blitt blåst på havet. Den følelsen, den trenger vi som fans og klubben igjen. Alle i og rundt klubben trenger den selvtillitsboosten.

For som jeg var inne på i sted, våren har vært tung der de gule har flydd på skyer og vel så det. Da er det sannelig innafor at vi banker de ned på jorda igjen. La de være favoritter, la de være cocky, la fansen bruke bluss og vel, bruke de feil kan man vel si. De som var i Bodø for 1 år siden vet hva som skjedde der.

Vi kommer til kampen som «ferdig nedrykka» i følge folk og riksmedia og lokalmedia er ikke positive de heller. Tenk å slå lillebror da altså. Jeg kan ikke skrive det jeg egentlig tenker om «den følelsen», det egner seg ikke på trykk!

Det er endelig tid for årets største oppgjør på Alfheim. Det er tid for Nord-Norges hovedstad mot de som tror de er Nord-Norges hovedstad. Det er tid for storebror i Nord mot de som tror de er storebror i Nord.

(innlegget fortsetter under bildet)

Nord-Norges hovedstad

Det er slaget om Nord-Norge. Det er Nord-Norges stolthet mot Nord-Norges skam.

Vi sees på Alfheim! La oss brøle de sutrende tilbake til Nordland! For dere vet hva vi er?

Vi ER TIL! VI ER TROMSØ IDRETTSLAG SAMMEN MED KLUBBEN OG VI E FRA NORD!

Synspunkter og meninger i denne artikkelen er undertegnede, Arne J Johnsen sine og samsvarer ikke nødvendigvis med Isberget Supporterklubb sine synspunkter og meninger!

Du er velkommen til å komme med dine ytringer på vår nettside. Alle kan sende inn tekst til post@isberget.no. Ytringer er skribentens ansvar og innsenders navn blir publisert. Ytringer med uthenging av navngitte personer kan bli forkastet. Forøvrig er skikk og bruk gjeldende også på slik side.