ISBERGETLUPEN 2018: Sandefjord

//ISBERGETLUPEN 2018: Sandefjord

ISBERGETLUPEN 2018: Sandefjord

Etter noen års pause er Isbergetlupen tilbake. Årets lupesjef er Arne J Johnsen og fram mot seriestart skal samtlige 16 lag presenteres.

Årets første lag ut er fra Vestfold og spiller i blått. Her er vurderingen av Sandefjord:

Lagdeler vurderes på en skala fra 1-10

PLASS 15: Sandefjord

Sandefjord hadde en imponerende sesong i 2017 og berget plassen med solid margin. Men det har skjedd radikale endringer i hvalfangerbyen og sesongen 2018 ender med nedrykk for vestfoldingene.

Lars Bohinen følte at han fikk noe mer utav oppholdet i SF og Magnus Powell har kommet inn som ny hovedtrener. Powell gjorde sine saker godt i Levanger, men er uprøvd i norsk eliteserie og det gjenstår å se nå om hans unorske tanker kan funke like godt i SF som Bohinens unorske tanker gjorde i fjor. I tillegg har man mistet ett par søramerikanere som kom inn på lån i fjor høst og forsterket laget.

Keepere: 3

Eirik Holmen Johansen er ett kjent norsk keepernavn og har kommet hjem til Norge permanent etter eventyr i statene. Johansen tar førstekeeperplassen i SF, og er en OK+ keeper, men holder neppe ett nivå som berger SF. Ingvar Jönsson er reserven, en keeper som nok er omtrent på Johansens nivå i en jevn, men ikke mer enn det duo.

Forsvar: 3

Også i år får vi se Sandefjord spille med 3 bak i forsvar, og det er en ganske rutinert lagdel som Powell råder over. Beistet Abdoulaye Seck er sjefen og viste mange ganger i fjor at han er tøff å bryne seg på. Mye tyder på at El-Hadji Gana Kane og veteranen Lars Grorud tar følge med Seck i startoppstillingen. Vi gir pluss for rutinen, men kvaliteten bak Seck er som så så selv om Kane ikke er noen dårlig spiller.

Midtbane: 4

I fjor spilte SF med 5 på midten, i år velger Powell en firer i denne lagdelen der det fortsatt er vingbacker som må gjøre den defensiv jobb og støtte opp om kantene offensivt. Islandske Emil Pàlsson er kommet inn og skal gjøre playmakerjobben, og dette er en spiller med gode skussmål fra Island. Makkeren på midtbanen kan bli både William Kurtovic, Erik Mjelde eller Håvard Storbæk, spillere med ganske god løpskapasitet der veteranen Mjelde også har en del å bidra med i spillet.

Victor Demba-Bindia er en løs kanon som holder ett jevnt nivå og han har høyresiden, mens mannen med den dødelige venstrefoten Joachim Olsen Solberg har venstresiden.

Det er spillere her med godt nivå innabords, men der kvaliteten på det som gjøres er sterkt variabel og derfor ender karakteren på 4.

Angrep: 4

Flamur Kastrati er spilleren som man må nevne her. Fikk tidvis revitalisert karrieren sin litt i fjor og ble SFs toppscorer og sammen med talentet Andrè Sødlund trekker dette opp karakteren. Dette er spillere som er kapable til å dele 10-12 mål i mellom seg om alt klaffer. Pau Morer, mest kjent for å seile etter Thomas Lehne Olsen med hans drakt i hånda er sistemann i den antatte trioen på topp, en spiller som kan gjøre det fantastiske men og varierer sterkt. Det er noe i denne lagdelen som kan føre SF opp fra nedrykk, men per dags dato forsvarer de ikke mer enn karakteren 4. Vi nevner og at Pontus Engblom er hentet inn, men slik ståa er nå er dette en spiller som ikke holder nivået.

Benken: 3

OK på keeperplass, mange spillere som kan spille mange plasser og det er ett pluss. Tynt på vingbacker og på topp. Best besatt på midten.

Trener: 4

Etter en lang spillerkarriere startet Magnus Powell som assistent i LSK og har siden gått oppover stigen med Egersund, Levanger og nå Sandefjord. Powell er en lidenskapelig fyr som tok Levanger til sine beste år noensinne, men er og framstilt som en krevende person som høye standarder og krav, kanskje litt i overkant høye krav. Nå skal han ta fatt på sin første jobb i Eliteserien med ett lag som i utgangspunktet har ryggen litt mot veggen og han har enda mye å bevise på trenersiden. Karakteren kan sees på som streng, men pdd synes jeg den rettferdigjøres.

Annet/X-faktor: 0 (Skala 1-5)

Undertegnende ser ingen spesiell ting hos SF i år som tilsier ekstrapoeng. Lite entusiasme rundt klubben, usikkerhetsmoment sportslig og rett og slett en kjedelig klubb uten noe voldsomt over seg.

One to watch:

Flamur Kastrati, tidvis veldig god i fjor og SFs viktigste offensive våpen med nese for mål som blir særdeles viktig. Voldsom lidenskap i sitt spill.

Flamur Kastrati, Sandefjords frelser i år? Bilde fra vg.no

Hjemmebane:

Komplett Arena er fortsatt stadionet med det mest idiotiske navnet i Norge, men selve arenaen er av ganske OK standard med 2 store langsider og en komisk dårlig «kortside». Bortefans plasseres på baksiden av ett leilighetskompleks som utgjør denne kortsiden hvor det er umulig å få i gang det store trøkket siden det blir så avlangt. Kapasitet 6582 tilskuere.

Bilde fra Sandefjords blad

Supportere:

Blåhvalene er SFs supporterklubb og de har holdt på i det små siden 1999. Dette er ikke blant de største supporterklubbene og det kommer stadig nyheter om stridigheter rundt SFs supportermiljø.

Hatfaktor:

Fortsatt lite for TIL-fans. Klysa Bohinen er borte og det er egentlig bare klovnen Pau Morer som er sterkt mislikt. Odd og Godset er det nærmeste SF kommer rivaler og de klubbene bryr seg vel fint lite om SF.

Sum/Konklusjon: 21

Sandefjord er nok hakket hvassere enn vårt andre nedrykkslag, men disse lagene kan fort bytte plass. Konklusjonen er uansett at hvalfangerbyen må se Obos-ball neste år.

2018-03-04T22:11:39+00:003. mars 2018|Nyheter|