Tidenes verste fotballmessige dag. Slik har jeg hatt det i dag. Undertegnede følte for å finne fram penna og skrive sine synsinger og tanker om hvordan dagen har vært og hvorfor det ble slik.

Artikkelen er skrevet av Arne J Johnsen, Isbergetmedlem i 12 år, TIL-supporter siden 1996 og alle synsinger/meninger står for egen regning og er ikke Isberget Supporterklubbs offisielle syn.

For en dag!

For en dag. Tror aldri jeg har hatt en verre dag enn denne mandagen i det berømmelige fotballivet. Nedrykket er ett faktum og vi rykker ned på absolutt verste måte. Med så mange sjanser som TIL produserte i årets siste kamp skal det nesten ikke være mulig at sesongen 2019 endte med nedrykk. Til slutt går man ned i Obos på den aller verste måten, nemlig målforskjell. En scoring hadde gitt oss eliteseriekontrakt i 2020. Dagen i dag har bare gått bort i surr og onde følelser fra topp til tå. Humøret har vært fryktelig og jeg ville aldri stå opp i dag men som arbeidstaker er ikke deprimert tilstand som følge av fotballen en gyldig grunn til fravær.

Nedrykket smalt i går på Alfheim. Bilde: Rune Stoltz Bertinussen

Da vi rykket ned i Bergen 2013 visste vi nesten før kampen at det var en nesten umulig oppgave når vi måtte vinne kampen på en stadion vi nesten aldri vinner. Vi kom fra noen veldig gode år med medaljer, cupfinale og E-cupeventyr før bobla sprakk. Runden utviklet seg at vi fikk all hjelp vi trengte, men vi var aldri i nærheten av å klare jobben selv. Det var fryktelig tungt, nærmest uvirkelig at det skulle skje etter så mange gode år.

I år kan man si at man var bedre forberedt som supportere, men jeg tar dette nedrykket fryktelig mye verre enn forrige gang. Mulig fordi jeg har nærmest levd for TIL på en annen måte denne gangen. Jeg har vært på 42 kamper i serien av de siste 60. Jeg har vært på 31 strake bortekamper. Jeg har kommet på innsiden av fotballklubben TIL på en måte jeg aldri har kunnet drømme om og blitt kjent med noe annet enn bare rollene til folk, nemlig menneskene bak drakta og kontordørene. Dette nedrykket er nærmest en personlig sak, noe som river dypt inn i hjerterota. Noe jeg blir å bruke lang lang tid på å forsone meg med.

En annen ting jeg tenker supportere føler om årets nedrykk er at dette skulle ikke kunne skje, ene og alene fordi når Valakari-ballen sitter så er TIL magiske. Ja rett og slett «unplayable» som de sier på engelsk. Toppnivået til TIL er helt i ypperste Norgesklassen, noe vi så mot Molde og RBK hjemme i år samt den spinnville borteseieren i Bergen. Dessverre har man ikke klart å få det fram godt nok over tid. Kamper som LSK borte, Haugesund borte og Glimt borte der man taper 0-4, 1-5 og 0-4 vitner om at man har ett laveste nivå i klubben som er all annet enn eliteseriestandard.

På vårt beste utfordrer vi alle, dette var håpet vårt i år, vi vet hva vi kan. Men bunnivået er kanskje det som sender oss ned.

Hvorfor gikk det slik?

Som supporter skal ikke jeg sitte og si hvorfor TIL rykket ned sånn helt bastant. Hadde jeg visst det hadde jeg vært ansatt i TIL og plassen vært berga. Men jeg legger ut noen enkle ting her nå som klubben sikkert kan kjenne seg igjen i.

Hvis man ser på noen kamper jeg føler ble skjebnesvangre:

Runde 16 – TIL-Mjøndalen.

Bruntrøyene har vært en marerittmostander for TIL og siden vi startet å møte de jevnlig siden 2014 har vi ikke slått de. Så vidt jeg kan se har vi ikke slått de i en offisiell kamp siden 1987. Onni Valakari sender oss i ledelsen og når Fitim Azemi gir oss 2-0 etter 51 minutter skal vi endelig ta de. Men vi slipper inn to mål og det ender 2-2. To poeng til her og vi hadde berget plassen.

Runde 20 – TIL-Haugesund.

Også mot måkene som skal til cupfinale leder vi 2-0 etter Fitim Azemi og Aidan Barlow. På nytt sprekker man sammen og det ender 2-2. 2 poeng til her og vi hadde berget plassen, evt hatt 34 poeng og vært langt over nedrykk om man slo MIF.

Ettersom vi går ned på målforskjell kan man og trekke fram følgende kamper.

Runde 13 – Lillestrøm-Tromsø.

På Åråsen i år endte vi opp med ett knusende 4-0 nederlag. TIL slet voldsomt i en enorm Østlandsvarme og hang ikke med i tauene fra første minutt. Hadde vi kun tapt 2-0 her hadde vi endt på kvallik med bedre målforskjell enn nettopp LSK.

LSK-spillerne feirer scoring i 4-0 seieren mot TIL i sommer. I kampen som endte 4-0 kunne hadde man med kun 2-0 tap sendt nettopp LSK ned til Obos-ligaen. Bilde: www.lsk.no

Runde 15 – Haugesund-Tromsø.

Borteturen til Haugalandet i år ble heller ikke noen trivelig affære og det ble til slutt 5-1 til hjemmelaget i en ren totalkollaps.

Nå rykker man ikke ned på enkeltkamper i en sesong som har 30 av de, men man kan hvert fall se på enkeltresultater.

I år kan man heller ikke komme unna at troppen i store deler av sesongen har vært for tynn og skadene har kommet tett. Konkurransesituasjonen på treninger etc har kanskje ikke vært til stede slik man ønsket, noe som igjen fører til lavere nivå i det dagligdagse arbeidet. Den troppen som til slutt rykket ned er ikke noe nedrykkslag, men troppen som var før forsterkninger var kanskje det.

Hva har TIL manglet i år da? Det får klubben evaluere, men her er hvert fall noen synspunkt.

  • Tapet av Jostein Gundersen. Bautaen skulle ta steget i år og bli førstevalget, men mister halve sesongen pga kneskade.

Jostein Gundersen skulle i år bli førstevalget. I stedet røk kneet og vår talentfulle lokale stopper mistet halve sesongen. Bilde: Nordlys.no

  • Som følge av skaden til Jostein og usikkerhet defensivt så blir det som skulle vært vår midtbanekriger, Kent-Are Antonsen fast stopper. Noe han klarte bra, men det svekket laget i midtbaneleddet.
  • Med Antonsen som forsvarer faller mye av jobben på midten på Gamst og Valakari. Dette har vist seg å ikke fungere all verden. Dermed var lånet av Eric Smith særdeles viktig, men fortsatt måneder uten krigeren og stabilisatoren på midten.

Visekaptein Kent-Are Antonsen skulle få en full sesong i sin drømmeposisjon på midtbanen, men ble stopper nærmest en hel sesong. Bilde: Sportsbibelen

  • Halve sesongen uten en skadefri spiss. Runar Espejord viste umiddelbart når han kom tilbake sin viktighet for laget men råkjøret satte han ut igjen like fort. Fitim Azemi var fantastisk når han kom både med og uten Runar ved sin side. Spisstapet er en stor faktor i nedrykket.

Nok en tøff sesong for Runar Espejord, her dog slik vi liker å se han, feirende ett mål. Bilde: Nordlys.no

  • Ungguttene tok ikke steget. Marcus Holmgren har vist prov på hva han kan, men jeg forventet kanskje for mye av han, Sigurd Grønli og August Mikkelsen i år. Alle har vært på banen uten at ett enormt steg er tatt.
  • Mangelen på en plan B i spillet. Jeg vet at Simo mener plan B er å gjøre plan A bedre, men av og til skulle jeg ønske TIL kunne være litt mer direkte og kontante, ja litt enklere å kyniske i stilen når man må det. Såkalt gjennombruddshissighet bak motstanderes forsvar og heller dunke litt langt å ta dueller.

Nå i dag ligger det masse press på Simo selv og Svein-Morten Johansen. Omorganiseringer er bestemt, men ingen vet om styret har tillit til de selv om klubben utviser den i media og mot fans. Allerede i dag mandag har det vært møtevirksomhet på Alfheim og det virker som om spillestil er ett slags hovedtema. Får man til det man vil i Obos vinner man glatt 20+ kamper, men man må være tøffere ellers blir det hardt i en tøff fighterliga.

Tøffe dager for Simo Valakari og sportssjef Svein-Morten Johansen

Med nedrykket kommer det steinharde evalueringer og trenersparking etc er allerede godt uttrykt i sosiale medier. Personlig er jeg av den oppfatning at man ikke skal sparke noen som helst, men la de som er der få jobbe videre nå med en restart av klubben. Alle er inneforstått med at nedrykk i år er tilnærmet katastrofe, aller mest de i klubben.

Jeg kan ikke legge meninger hos noen, dette er personlige ytringer, men vi supportere vet aller best hvor fantastiske TIL er på banen når ting klaffer. Vi vet hvor deilige høydene med nåværende ledelse har vært, vi bør vite og tro på at det kan bli slik igjen. Vi får overleve noen turer til Raufoss, Grorud, Åsane og Stjørdal, for vi skal rett opp igjen!

Forresten, det dummeste jeg har lest etter nedrykket er de som sier at det virker som ledere og spillere gir faen. Sjekk intervjuene etter kampen i går så motbevises det. Nåværende ledere har det helt fryktelig. Jeg vil påstå at de bryr seg like mye om klubben som supportere. Om ikke mer! Og de som slakter TIL og sier de ikke skal på kamp osv osv.  Tror dere halshugging på nett, rappkjefthet, sutring og grining hjelper? Sånn virkelig? Hold kjeft å støtt laget i Obos!

Hvem forsvinner?

For oss fans var dagen i går siste gang vi så mange spillere i en TIL-tropp. Spillere på lån som Artem Sokol og Aidan Barlow vet vi forsvinner. Eric Smith og Fitim Azemi skal det mirakler til for å få beholde. Oliver Kjærgaard forsvinner og i tillegg er Gudmund Kongshavn og Morten Gamst Pedersen inne i sine siste uker på kontrakt. Og hva skjer med Onni Valakari, Runar Espejord og Kent-Are Antonsen, tre soleklare salgsobjekt? Jeg forbereder meg på en tilnærmet ny tropp foran 2020. Og til de som forlater oss nå, takk for alt dere gjorde for klubben, dere vil bli savnet! Allerede i morgen tirsdag er det varslet avklaringer her, jeg liker ikke det som nok kommer fram der.

I tillegg kan vi takke av Ivan Baptista og mediesjef Nils-Jarle Sætre for innsatsen utenfor banen. Personlig har jeg blitt veldig godt kjent med avtroppende mediesjef og det er kjedelig å se han dra nå. Takk til dere og!

Supportere i Tromsø.

Avslutningsvis vil jeg komme med noen ord om nåværende supportersituasjon rundt Tromsø IL.

Vi er nå der at dessverre har Isberget har blitt mindre og mindre i sin størrelse. Ja, vi er rundt omkring i Norge på kamper og viser fargene samt på hjemmekamper men omfanget er blitt mye mindre. Som medlem i Isberget tenker jeg at nå er tiden for ett skikkelig oppgjør og pense en vei mot framtiden.

Jeg kan selvsagt ikke sitte og diktere ett styre i deres arbeid, men at hovedarbeidet fram mot årsmøtet i 2020 bør være å ha skikkelig dialog med Forza Tromsø og TIL, flytte alt til L-Feltet og få gang ett skikkelig samarbeid med Forza som ser ut til å ha fått en flying avslutning på sesongen er jeg veldig klar på. Jeg oppfordrer nåværende styre og nytt styre til å jobbe knallhardt med dette

Når vi nå går mot ett år i Obos-ligaen der tilskueroppslutningen på Alfheim blir mye mindre må man hvert fall samle alle de supporterne som brenner for TIL litt mer enn gjennomsnittet sammen på ett sted og jobbe sammen med å skape mest mulig blest rundt TIL som lag og klubb samt skape best mulig stemning på kamp. Jeg vet hvor jeg skal stå på kamp og jeg vet hva jeg skal gjøre på bortekamper! På bortekamper vet vi at vi er rå!

Vi sees vel i 2020 folkens. Vær skuffet og nedbrutt fram til Jul og så kjører vi derfra! #ViSkalOppIgjæn!!