Av Adrian Bjørkan Pedersen

Foto: itromso.no (Rune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix)

Runar Espejord gjorde det for et år sida, når han ble matchvinner med 16.- kampens eneste scoring etter en fantastisk assist av Kent-Are Antonsen. I år kan det være muligheter for eksempel Marcus Holmgren Pedersen til å gjøre det samme.

Min første tanke når Marcus ble utvist i Kristiansund for halvanna uke sida, og dermed måtte stå over kampen mot Odd, var at nå kommer den gutten til å være tent på å vise seg fram i 16. mai- oppgjøret. Han har nemlig vist tydelig de gangene han har fått mulighet til å spille denne sesongen at han har noe over seg. Han spiller med en intensitet og ungdommelig fandeninvoldskhet som stresser motstanderne vanvittig. Det er gledelig å se at trenerne til de lagene TIL møter allerede føler at Marcus er en spiller man må passe ekstra på.

TIL har i mange år rekruttert godt i de yngres avdelinger og får belønning for det i form av egenproduserte spillere som tar steget opp på førstelaget. For oss supportere er det også ideelt. Å la talentene vokse seg fram på aldersbestemt nivå og at en del av dem kommer seg gjennom det trange nåløyet og etablerer seg for oss i Eliteserien er en del av identiteten til TIL, og noe som blir verdsatt i 9000- byen og landsdelen som helhet og øvrige supportere som er bosatt andre steder. Så kan man bare tenke seg hvor mye disse Gutan gleder til oppgjøret når erkerival Glimt kommer til byen.

Foto: itromso.no (Rune Robertsen)

De har vokst opp i Nord Norge og veit at vår forståelse for avstander er annerledes enn mer eller mindre alle andre områder i verden. De forstår hvorfor begrepet lokaloppgjør brukes sjøl om det er 532 kilometer, eller nærmere åtte og en halv time, mellom byene dersom man kjører E6 som er den raskeste ruta. Som det synges i Violet Road- låta 9000- byen: «Det e langt det her landet. Det meste e nord.»
Så kanskje skriver en eller flere av disse lokale Gutan seg inn i historiebøkene i denne 16. mai- kampen og blir legendarisk. For la meg være klar på at det er det man er dersom man setter inn ei avgjørende scoring i en av disse kampene. Dersom Runar Espejord ikke hadde klart å kjempe seg tilbake fra langdtidsskaden, fæl tanke, men dersom det var det som var tilfellet så ville uansett den fulltrefferen blitt huska på og snakka om og vi ville ha vært Runar evig takknemlig bare for den.
Kanskje får Sigurd Grønli sjansen og kanskje er det han som avgjør. Kanskje er det Kent-Are Antonsen. Eller så kan det være noen helt andre. Det kan være Robert Taylor eller Onni Valakari. Det spiller egentlig ingen rolle hvem det er.

La hvertfall oss som supportere bruke våre stemmer til å lage et vanvittig trøkk på Alfheim for å støtte de elleve Gutan som er banen. La oss vise de som sitter på benken at vi står bak dem også og at de får en tilsvarende støtte dersom de blir bytta inn. La oss vise dem hvor mye dette her betyr for oss.