Tanker etter Gutan sin deilige triumf på Aspmyra

//Tanker etter Gutan sin deilige triumf på Aspmyra

Tanker etter Gutan sin deilige triumf på Aspmyra

Det var tre meget deilige poeng som ble sikra på onsdag når Gutan leverte en kamp med nær sagt klinisk presisjon i 100 minutter. TIL lot til tider Glimt få kjøre seg kraftig i førsteomgang, og til slutt måtte hjemmelaget kapitulere like før pause.
I åpninga av oppgjøret var det mye stillingskrig. Den første sjansen var det Mushaga Bakenga som fikk når han mottok ballen like utenfor femmeteren. Feilvendt og med en forsvarer i rygg fikk han vendt seg med en piruett og kom til ei avslutning, men klarte ikke å treffe mål. Glimt prøvde også å tøffe seg etterhvert, men Gutan beholdt roa og lot aldri de gule bli farlige nok til at de skulle få scoring.
Etter å ha tatt og følt på kampen de første minuttene var det Tromsø som festa grep og fikk oppgjøret i sitt spor. TIL hadde en god plan i alt som ble gjort og følelsen var at det på et eller annet tidspunkt ville komme ei viktig scoring før pause. Blant anna fikk Mushaga Bakenga igjen ei god mulighet når han satte ballen i tverrliggeren. Det var nære på. Sjøl om skuddsiktet ikke var helt innstilt for trønderen så gjorde han en god jobb med de mange løpene han tok. For å løpe, det var noe Bakenga gjorde masse, og sånn sett var innsatsen bedre enn vi har sett andre ganger tidligere i år. Den trusselen han utgjorde i bakrom og det presset han la på Glimt- spillerne når de hadde ballen var viktig.

Foto: dagbladet.no/sport (Mats Torbergsen, NTB Scanpix)

Den påventa scoringa kom når Kent-Are Antonsen fikk blikkontakt med Runar Espejord og sendte han ei millimeterpresis langpasning med en fin liten skru fra egen banehalvdel.  22- åringen gjorde i likhet med pasningsleggeren alt riktig. Vår nummer 30 brukte kløktighet og fant akkurat passelig med rom bak markeringa si, tok ned ballen med et strålende touch før han kontant satte ballen i nettet bak en sjanseløs Zoran Popovic. Alt dette gjorde Runar uten å ha engang ha kasta et ørlite blikk på hvor målet stod etter at han hadde fått ballen levert fra Kent-Are. Dermed kunne han løpe som en gigantisk isbjørn til det eksploderende bortefeltet og løfte den ene armen, eller labben om du vil, i været for å juble. Nydelig, nydelig og atter nydelig!
Over i andreomgang handla kampen om en ting for Gutan, og det var naturligvis å sikre at de tre poengene ble med hjem til Nordens Paris uansett hvordan det måtte skje. De røde og hvite klarte fortsatt å skape en del farligheter, men de siste 45 pluss uhorvelig mange tilleggsminuttene ble i stor grad prega av defensiv struktur og at Gutan lå kompakt. TIL gjorde nok for å forsvare ledelsen, og stort sett ble jobben gjort meget godt også.
Det eneste å sette fingeren litt på er at Glimt fikk komme til litt vel mange sjanser sånn cirka midtveis i omgangen, og da hadde man hjertet i halsen et par ganger. Man må dog berømme Gutan for heroisk innsats og at de klarte å være så til de grader nøyaktig i ballpresset og markeringene, og at de stort sett holdt hodet kaldt når vi hadde ballen i laget. Dette var en pragmatisk triumf av Simo Valakari, og det var så kult å se at han både fikk Gutan til å forstå hva han ville og at de utførte det så godt som de gjorde også.

Vi elsker selvfølgelig å se den sprudlende angrepsfotballen TIL kan stå for, men noen ganger må man bare akseptere at det ikke er spesielt smart å ikke ha ei defensiv tilnærming sånn som laget hadde etter hvilen. Når jobben blir gjort så nøyaktig som den gjorde på Aspmyra, så snakker vi faktisk om en solid bortetriumf. Ofte går det galt for lag når de har et sånn utgangspunkt, men når TIL klarte å være så gjennomførende i det som ble gjort fortjener både Simo og spillerne ros for det her.
Så kan bandittene fra Bodø bare klage så mye de vil. Det gjør faktisk bare seieren, om mulig, blir enda deiligere. Tenk dere så digg det må ha vært for Gutan å høre hvordan de frustrerte hjemmepublikum til gangs og å se oppgittheta i øynene på motstanderen.

Foto: nrk.no/sport (Mats Torbergsen, NTB Scanpix)

Det må ha vært ei ordentlig berusende vitamininnsprøytning. Ingen tvil om at TIL var kyniske som faen, men det var det vel verdt. Dessuten har Kjetil Rekdal i Eurosport helt rett med sin uttalelse om at det blir for dumt av Glimt å klage ettersom de er en klubb man forbinder med uthaling av tid.

Dette var en herlig lagseier der samtlige viste at dette betyr masse og at de var villige til å kjempe for klubben. Vi fikk også slippe å bruke en Gjermund Åsen som ikke var 100% klar, så det var også positivt. I tillegg ble det skapt en TIL- legende i denne 16. mai- kampen. Det er nemlig akkurat det man er når man er så avgjørende i slaget om Nord Norge som Runar Espjord var når han ble matchvinner med kampens eneste scoring. Dermed kommer navnet hannes til å stå med gullskrift i historiebøkene for all tid. Supporterne som reiste for å heie på våre røde og hvite helter fortjener også masse ros for å ha lagd godt med lyd og gitt god støtte. Fantastisk!

Foto: Alf Edvard Masternes, Isberget

2018-05-19T17:19:13+00:0019. mai 2018|Nyheter|