Ettersom det enda er en god stund til vi kan gå på kamp igjen kan vi som TIL-supportere også se tilbake på gamle tider. For å mimre litt tilbake har jeg tatt for meg 12 kamper de siste 10 årene som har definert en del av historien til Tromsø. Dette er da utelukkende mine matcher og mine sterkeste minner de siste 10 årene, kanskje jeg overrasker noen?

Og jeg har garantert glemt noen du som leser ville ha hatt med her. Jeg har heller ikke vært på samtlige av disse kampene noe historiene kan kan lide litt av, men det er uten tvil matcher som sitter i mitt minne. Og jeg kan like greit advare allerede her om at det ikke bare er gode minner, men det er flest av de gode.

Forøvrig kunne jeg sikkert tatt med enda flere, men jeg måtte underveis i mimringa allerede øke fra 10 som planlagt til 12.

Bilde: www.til.no/Kjetil Robertsen

Skrevet av Arne J Johnsen

NUMMER 12:

9 september 2011:

Stabæk – Tromsø:

2011 var ett bra år som vi alle husker. Og en av de sykeste matchene dette året fikk vi oppleve i Telenor Arena da vi møtte ett solid Stabæk-lag. Og TIL spillte bra fra minutt 1. Etter 29 minutter fikk Magnus Andersen hull på byllen, men Stabæk var med og utlignet 7 minutter senere. For å toppe det tok bæringene ledelsen 3 minutter før pause, men TIL var så gode at vi gikk til kiosken ved halvtid og mente at dette snur vi.

Ved start av andreomgang sa jeg til en medsupporter at scorer vi før 60 så vinner vi og etter 59 så dukket han opp igjen, ingen andre enn Mos og satt den i buret. TIL overkjørte Stabæk etter det og det var klart for kampens øyeblikk kun 3 minutter senere. Remi Johansen fikk ballen fra Andersen og banket den knallhardt i krysset fra ca 20 meter. Hessfjordslegga var helt Trond Johansen noen sekunder der.

8 minutter før slutt scoret Mos igjen. En spinnvill forestilling endte med 2-4, det ble sunget fra tribunen at Mostafa vil bli i Tromsø by og Oslo-gutten sang med nede på matta!

Magnus Andersens 0-1 scoring feires med Hans Åge Yndestad og Mos. Bilde: Morten Olsen/Digitalsport

NUMMER 11:

22 august 2013:

Tromsø-Besiktas:

Selv om man mistet cuptittelen i 2012 hadde kommet seg inn i Europa enda en gang pga den gode gamle fairplay-prisen i norsk fotball. Og den lange veien førte oss til play-off runde mot det tyrkiske storlaget Besiktas denne sensommerdagen i Nord.

Og det så stygt ut da man havnet under allerede etter 9 minutter. Det bortemålet hadde vi ikke råd til å gi bort. Men i andreomgangen skjedde det noe med TIL. Man fikk lagt skikkelig trøkk på gjestene som nok følte seg sikker på seier. Og det startet med at Thomas Kind Bendiksen satt en sikker straffe etter 49 minutter før Josh Pritchard sendte TIL i ledelsen etter 68 minutter spilt. Besiktas skjønte nok alvoret for skrudde tempoet opp uten at de scoret. Nok en magisk e-cupkveld på Alfheim. I returen tapte vi 2-0, men Besiktas ble kastet ut av Europa League av UEFA og dermed skulle vi til gruppespill i Europa. Vi havnet dessverre i en kjedelig gruppe, men fikk storkampen som jeg kan avsløre nå er med på lista!

Thomas Kind Bendiksen scorer på straffe mot Besiktas. Bilde: www.statistikk.til.no

NUMMER 10:

10 november 2013:

Brann – Tromsø:

Jeg advarte i innledninga, dette er ikke bare gode minner. Man må tørre å minnes de vonde tidene og det har vært nok av de og.

2013 var ett fryktelig tungt år. Tross E-cupspill, dobbelmatch mot Besiktas og Spurs huskes nok dette året best for mange for det som skjedde i hjemlig serie.

I siste serierunde har man reist til Bergen og oppdraget var ganske klart. Vinn kampen og tippeligaplassen berges. Med litt hjelp holdt det faktisk med uavgjort. Og selv om vi havnet under etter 21 minutter så satt Kind Bendiksen en straffe etter 25 minutter. Vi hadde allerede nå hjelpa vi trengte, vi var oppe.

I nesten nye 50 minutter var også håpet der selvom Brann hadde tatt ledelsen på en straffe etter 42 minutter. Brann scoret 2 mål på knappe 3 minutter. Vi fikk all hjelp vi trengte, men var ikke gode nok selv. Med sluttresultatet 4-1 gikk TIL ned i 1 divisjon. Fansen tok imot nedbrutte spillere med flaggborg og sang utafor stadion og varslet samtidig at vi skulle være med ned og rett opp igjen.

Erik Huseklepp setter straffen som i stor grad sender TIL ned i 1 divisjon. Bilde: www.statistikk.til.no

NUMMER 9:

26 oktober 2014

Tromsø – Fredrikstad:

Denne kampen er ikke med fordi dette var en fantastisk fotballkamp, men betydningen av den var enorm.

Året i 1 divisjon hadde gått nesten 100% som det skulle, men en litt trang høst på bortebane gjorde at man måtte vente lenge på å sikre opprykket. Tapet mot serievinner Sandefjord uka før dette gjorde at man kunne rykke opp i årets siste hjemmekamp.

FFK hadde gjort en god sesong var er oppe i toppen. I teorien kunne de passere oss med 6 poeng på de siste 2 om vi tapte begge. Det gjorde dette til en særs spennende og tett kamp. Allikevel løsnet litt nerver når Jonas Johansen gjorde som sin far på 80-tallet med en vakker chip og 1-0 etter 23 minutter. Kampen levde helt til slutt, begge lag med sine sjanser, men JJ sitt mål ble avgjørende, vi var oppe igjen på kortest mulig tid!

Gamle og nåværende helter feirer opprykket i garderoben. Bilde: Bendik Tunset/Nordlys

NUMMER 8:

27 november 2011:

Start – Tromsø:

De siste 10 årene er nok 2011-sesongen den beste vi har hatt. TIL hadde vært så gode at det plutselig var duket for en avgjørende sølvkamp i Kristiansand i alle siste runde. Start hadde allerede rykket ned og kunne da heller ikke være noen match for oss. På alerten ble det fikset buss til supportere fra Oslo og 50 stykk meldte seg på lett på den.

Det var kjølig i sør denne dagen her, men det betydde fint lite når 2 ganger Mos og Drage gir oss 0-3 etter 64 minutter. Sølvet var sikra og festen kunne starte. Start fikk en trøstescoring men Mos sikret toppscorertittelen med sin tredje før Magnus Andersen og Thomas Drage satt 1-5 og 1-6. Sølvmedaljene rundt halsen og Europa her kommer Tromsø! Festen på bussturen hjem levde opp til nordnorsk standard uten å greie det ut noe mer.

Mos etter at han ble toppscorer og 1-6 i Kristiansand. Bilde. www.statistikk.til.no

NUMMER 7:

25 November 2012:

Tromsø – Hødd:

Det vondeste minnet i min bok kom drøye året etter vi tok sølvet i Kristiansand. Avslutninga på nok en ganske god sesong som jo 2012 var skulle jo være å vinne cupen igjen. Etter å ha slått Molde i en enorm semifinale kun uker at vi mista gullsjansen (Og senere medalje) mot akkurat de så var det klart for nok ett møte med ett Romsdals-lag.

Hødd slet i bunnen i Adeccoligaen, dette skulle være walkover for nummer 4 i Tippeligaen.

Men allerede fra tidlig av så vi at dette ble vanskelig. Hødd var organiserte og solide og ga ett rett og slett småcocky TIL-lag masse problemer. Ledet av mannen vi sier kun har hatt en god kamp i karrieren, nåværende landslagskeeper Ørjan Nyland scoret så landets minst målfarlige spiss Kjell Rune Sellin etter 62 minutter. TIL kasta inn på krutt fra benken og etter 87 minutter fikk Saliou Ciss headet ballen nedi hjørnet. Vi følte at om dette går til straffe blir Nyland seiersherre.

Etter 30 uinteressante ekstraminutter ble det straffespark og med misser av Remi Johansen og han som var helt knappe 30 minutter før, Saliou Ciss ble Hødd cupmester i 2012. Nitrist avslutning for mange spillere og hovedtrener Høgmo.

Dagen startet som en fest, men endte helt annerledes. Bilde: Berit Roald/Nordlys

NUMMER 6:

25 august 2019:

Brann-Tromsø:

Det er en nydelig sensommerdag i Bergen. TIL er atter igjennom atter en tøff sesong og vi er klare for kamp på en normalt vanskelig bane for oss. Før kampen ble det snakket om at skal man vinne i vest er dette dagen ettersom Brann har vært det en Brann-supporter kalte «ræva trist på Staddan» i år før kamp.

Kampen er best husket for mishandlingen av Daouda Bamba mot Simen Wangberg, noe som sendte trønderen rett på sykehus og ut av spill i flere uker. Bamba fikk dog sin straff i etterkant, men før det rakk han å sende Brann i ledelsen. 5 minutter før pause scoret Wito Wormgoor selvmål etter ett langt oppspill og lagene var like langt til pause.

Etter 68 minutter kom kanskje årets TIL-mål. Onni Valakari kom på par og tyvemeter, ladet og banket ballen så hardt i krysset med med feil bein!! at nettet nesten røk. TIL sjokkerte Brann og fortsatt å kjøre på. Etter 76 minutter scoret Fitim Azemi og på 1-3 virket det gjort.

Lars Arne Nilsen kastet innpå veteranen Azar Karadas og etter 89 minutter fikk han hodet på en ball som endte i nota. Brann presset noe enormt de siste overtidsminuttene, men det gikk ikke. Etter nesten 94 minutter og multiple følelser av hjertefeil så blåste dommer av og den mest enorme seieren på bortebane i 2019 er ett faktum.

Feiring i Bergen 2019:
Bilde: Arne J Johnsen

 

NUMMER 5:

1 november 2015:

Tromsø – Bodø/Glimt:

Returen til Eliteserien i 2015 ble tøffere enn fryktet, og rett over året etter at man sikra opprykket mot FFK er man i tilsvarende posisjon. Men nå handler det om å vinne siste hjemmekamp så kan man ta livet med ro. Og på motsatt side er Glimt. Fy blanke om Glimt skal sende oss ned. Supporternervene slet denne kampuka.

Og det ble altfor spennende og tett når Glimt tok ledelsen etter 30 minutter. Vi var ikke nede om dette sto seg, men vi skulle til Haugesund i siste runde og 2013-minner poppet opp i hodet igjen.

10 minutter senere eksploderte Alfheim, da scorer den vakreste tsjekker noensinne, Zdenek Ondrasek og man er like langt til pause. 5 minutter etter pause scorer den lokale unggutten Mikael Norø Ingebrigtsen etter ett innlegg også er sannelig meg tsjekkeren der igjen etter 68. Kampen ebbet ut med 3-1, det ble delvis banestorming og plassen var sikret.

Christian Landu Landu mot Glimt i 2015 Bilde: Itromsø

Kampen ble for øvrig ekstra episk grunnet det grasale høstværet med masse vind og regn, hvem husker ikke Marius Helgå sin kamp med flagget.

Marius Helgå med ett litt mindre flagg i etterkant av kampen med storflagget: Bilde: VGTV

NUMMER 4:

16 mai 2018:

Bodø/Glimt – Tromsø:

Valakari-ballen har virkelig fått satt sitt preg og TIL var ett topplag når vi skrev Mai 2018. Men viktigste mann i denne ballen var en trønder med navn Gjermund Åsen og foran dette rivaloppgjøret var trønderen skadet. Da røk vel sjansen allerede der for å endelig få oppleve 16 Mai-seier på Aspmyra.

I timene før kamp hadde det kommet folk fra mange steder med fly, charterfly, tog, buss og bil og man var godt synlig i byen. Ca 200 TIL-fans inntok Aspmyra i kjølig vårvær med vind, det siste som påregnet i Bodø.

I en tøff begivenhetsløs kamp så spilles Runar Espejord igjennom av Kent-Are Antonsen etter 43 minutter. Spissen er råsterk og får lirket ballen i mål, ett skudd mange, inkl meg trodde gikk utenfor først.  Siste 45 var fylt av kok og støtte fra TIL-fansen og mest husket for at Morten Gamst Pedersen brukte alle kyniske triks han hadde lært seg i løpet av en lang karriere. Til slutt ebbet det ut med 0-1 og en magisk dag i Bodø ble kronet med seier og en sinnsyk kveld i Tromsø by.

Og erstatteren til Gjermund Åsen? Christan Landu Landu, han var rett og slett banens beste spiller.

Runar Espejord sekunder før matchvinnerscoringen mot Glimt: Bilde: Skjermdump VGTV

 

NUMMER 3:

4 juli 2011:

Fredrikstad – Tromsø:

Vi nærmer oss slutten på nedtellingen av de 12 kampene de siste 10 årene som står mitt hjerte nærmest på godt vondt. Vi starter nå den berømte pallen.

TIL hadde lenge hatt en forferdelig statistikk i plankebyen Fredrikstad. Vi hadde rett og slett ikke vunnet en kamp der nede før denne sommerdagen i 2011, hvert fall i moderne tid.

Denne ettermiddagen kom vi dit som store favoritter ettersom Høgmo hadde gjort Gutan til ett lag å regne med, men alle hadde i bakhodet at vi hadde slitt så voldsomt i Østfold at dette kunne jo ikke gå.

Jeg husker ikke hvor mange TIL-fans som var på plass denne sommerdagen, men vi fylte nærmest ett stort bortefelt så kanskje ett sted mellom 200 og 300, kanskje litt mer. I en tøff førsteomgang der FFK var best så jobbet TIL seg inn i kampen og etter 57 minutter sendte sannelig Mos oss i ledelsen. Skulle det endelig gå? Stemninga var strålende, men ble enormt nervøs utover omgangen ettersom FFK hadde sine store sjanser.

Så skjedde det. Innbytterne Mo Ahamed og Simen Stamsø Møller spilte tiki taka i FFKs boks, Mo ble ulovlig takla. Unge Thomas Drage tok ansvaret og banket straffa i nettet etter 93 minutter. Bortefeltet tok av, folk løp ned trappene i eufori, Høgmo klikket på benken. Vi har vunnet i Fredrikstad, endelig!!

Mos, Andersen, Johansen og Yttergård Jensen feirer 0-1 i Fredrikstad, Bjørck i bakgrunnen. Bilde Linn Cathrin Olsen, Fredrikstads Blad

1-2 på Lerkendal 16 mai 2017. Bilde: Robert Magnussen/NidarosFoto

NUMMER 2:

16 mai 2017:

Rosenborg – Tromsø:

Denne «Fotballens nasjonaldag» i Trondheim er naturlig høyt oppe på lista. Noen vil nok se meg som historieløs, men dette er nok det alle sykeste jeg har opplevd av «øyeblikkseuforier».

Sesongen 2017 var også tøff nok og når selveste RBK venta i Trondheim foran 21000 trøndere var ikke trua på en seier før nasjonaldagen enorm. Jeg ytra tidlig før kampen at alt under 5-0 er godkjent (Fryktelig uttalelse) og det til tross for en sterk uavgjort i Sarpsborg dager før.

Og det ser jo ikke lyst ut når man ble spilt rundt i 20 minutter før RBK tok ledelsen. Og de fortsetter å spille rundt oss, men skaper lite ettersom TIL forsvarer seg noe enormt. Litt utav ingenting scoret så Mikael Norø 2 minutter før pause og man er for fullt med i kampen.

De siste 45 var grusomme for nervene. Uavgjort vil være enormt sterkt. RBK hadde så mye ball, TIL ble løpende imellom, men unge Jacob Karlstrøm med kun sin andre start for TIL er sjef og forsvaret uten Simen Wangberg har tross alt ganske god kontroll.

Også skjedde det,  etter 85 minutter, Gjermund Åsen i trangt rom fant Aron Sigurdarsson inne i 16 meteren, islendingen dunket 1-2 opp i taket. Bortefansen eksploderte, RBK kom aldri tilbake og 21000 snurte trøndere forsvant som en flaske brennevin i godt lag, raskt og lite elegant. Tidenes 16 mai, det var en glede å vandre i TIL-klær dagen etter på hotellfrokosten.

I snitt har undertegnede regnet seg fram til, litt uhøytidelig matematisk at TIL vinner på Lerkendal hvert 7 år, så slike scener er ikke hverdags.

Lindenskap har ett navn og det var Tromsø IL denne dagen. Foto: Robert Magnussen/NidarosFoto

NUMMER 1:

19 September 2013.

Tottenham – Tromsø:

Storlaget fikk vi i Europa. Ett lag mange drømte om. «I kveld e vi alle nordlænninga» reklamerte tv-kanalen MAX her i Norge.

Ærverdige White Hart Lane tok i oss drøye 1000 TIL-supportere og TIL denne kvelden. Vi visste vi var sjanseløse mot ett så stort Premier League-lag, selv om de stilte såkalt B-preget. Serien gikk til helsike, dette måtte vi nyte.

Etter en strålende dag i gatene og pubene i Tottenham-området så vi allerede fra start av hvem som var det beste laget i London og kampen var i realiteten kjørt etter kun 30 minutter da Jermaine Defoe hadde nådeløst straffet feil i forsvaret og scoret to. Spurs slakket ned og TIL kunne med mer dyktighet skapt spenning i matchen  i andreomgang med en scoring, men det som på den tiden var en kommende stjerne i Christian Eriksen satte 3-0 rett før slutt. På tross av dette var stemninga enorm og det ble sunget høylytt niviser om Gareth Bale (Nylig solgt til Real Madrid), erkerivalen Arsenal og at vi kan kjøpe hele Tottenham om vi vil (Rettet mot det norske oljefondet).

Selvom man tapte er det denne kampen mange TIL-fans rangerer som sitt beste minne noensinne. Det er også mitt personlig beste minne, mye grunnet så mange TIL-fans som sang på seg såre halser og nesten litt juling i 90 strake minutter. Og vi gjorde oss bemerket, storavisen The Guardian omtalte oss i referatet sitt dagen etter kamp som «Magnificent away fans»

Christian Eriksen setter 3-0 mot TIL, i en kamp man var sjanseløse i spillemessig, men som fortsatt grunnet omstendighetene er mitt og manges beste TIL-minne: Foto:Getty Images